LEDEREN
Dustex mot nye høyder?

Interessen for det ligninbaserte produktet Dustex fra Borregaard har aldri vært større enn det vi opplever ved starten av 2004.
Borregaard LignoTech befester stillingen som verdens ledende produsent av lignin-baserte produkter. Nylig kjøpte konsernet det østerrikske selskapet Biotech for å betjene et raskt voksende marked i Øst-Europa.
Som forhandler av Dustex i Norge, Island og Svalbard gleder vi oss over Borregaards offensive satsing. Det betyr at tilgangen på Dustex også blir sikret her hjemme.
I dette nummeret av Vei & Vedlikehold kan du lese om sementfabrikken Norcem AS i Brevik som bruker Dustex som støvdempende middel i sine kull-lagre. Du kan lese om 13 års erfaring med Dustex i Møre og Romsdal, og nå foreligger også en rapport fra SINTEF som bekrefter våre salgsargumenter for Dustex på en rekke viktige områder.

 

Vi opplever økende interesse og etterspørsel av produktet. Vi vet at produktet egner seg godt på en rekke områder, fra støvbinding til dybdestabilisering av grusveier. Dustex har minsket telehivproblemene dramatisk på en rekke veier gjennom flere års bruk.
Dustex er også meget godt egnet for å bygge en solid såle under veier som skal ha fast dekke. Det gjelder å tenke langsiktig og miljøbevisst. Da er det ingen som kan slå oss.
Nå intensiverer vi aktiviteten ved å bygge opp et lokalt forhandlernett i nærheten av der du bor og arbeider. Vi vil rett og slett at du skal kunne regne med Dustex i årene som kommer. Og vi lover at du ikke blir skuffet over resultatene ved bruk av Dustex, - dersom du følger de retningslinjer vi vil utarbeide sammen med deg for langsiktig bruk av naturens eget produkt på våre veier.

FUNKSJONSKONTRAKTER
- en fare for veikvaliteten?

Statens Vegvesens innføring av funksjons-kontrakter kan være en ulempe for langsiktig standard-oppbygging av norske grusveier.
Det mener avdelingsingeniør Per Brandli ved distriktskontoret for Indre Romsdal på Åndalsnes. Brandli er opptatt av eier-forhold, langsiktighet, metodevalg, økonomi og miljøvennlighet.

-Vi må forholde oss til funksjonskontrakter som strekker seg over en periode på 4-5 år. Entreprenører som presses på pris må selvsagt velge de billigste metoder . Entreprenørene har ikke det samme eierforholdet, og vil dermed velge de for ham som er den mest økonomiske løsningen. Dette kan også være en trussel mot kvaliteten vi har bygget opp på veistrekninger med Dustex, mener Brandli.

De tradisjonelle støvbindingsmidlene som klorkalsium og smeltesalt er gjerne litt billigere i innkjøp, og litt billigere og legge ut, men de har etter våre erfaringer, ikke de samme egenskaper som Dustex når det gjelder å bygge opp en god såle. Derfor er det viktig at vi kommer i dialog med entreprenører for å beholde standarden på de strekningene vi har satset mye på før funksjonskontraktene trådte i kraft.
–Vi må vurdere om vi skal legge inn noen ekstra kroner i kontrakten for å sikre fortsatt bruk av Dustex, mener Brandli. Entreprenøren som nylig vant funksjonskontrakt i Molde er helt på linje med Brandli i dette, der ble det stilt krav til bruk av Dustex, og de vil benytte dette som støvbindingsmiddel. I dette område har det også vært brukt Dustex i flere år.
Avdelingsingeniør Per Brandli håper entreprenørene kan tenke vei og ikke bare økonomi når det inngås funksjonskontrakter.

SEMENTFABRIKK BINDER KULLSTØVET

I mer enn 10 år har Norcem AS i Brevik vært en betydelig bruker av Dustex. Dette er en kunde som bruker Dustex ”nesten” hele året, forteller Thor Ole Flatland som sørger for forsyninger av produktet til den store sementfabrikken i Brevik.

Mens de fleste brukere av Dustex sender inn sine bestillinger på våren har vi opplevd å få bestilling så sent som i november et år, forteller Flatland.
For å kunne bruke Dustex i mindre varme perioder har Norcem AS en stor lagertank som både er isolert og utstyrt med varmekolber.
Norcem AS produserer sement hovedsaklig til det innenlandske marked. For å produsere sement trengs det mye varme. Som brensel i de store ovnene bruker Norcem AS betydelige mengder med kull, men nå også søppel fra Grenlandsdistriktet i tillegg.
De enorme kull-lagrene kan til tider bli et problem både for lokalmiljøet i Brevik og for selve bedriften. Kullstøvet er lett og fanges dermed opp av vind, forteller arbeidsleder Hjalmar Førlid. Dessverre har vi opplevd at kullstøv kunne blåse over mang en klesvask i Brevik. Maskinkjører Paul Kristiansen til venstre og arbeidsleder Hjalmar Førlid foran. Paul Kristiansen viser "dustex-kanonen" som sprøyter Dustex over kullhaugene.
Men det var før vi tok i bruk Dustex som støvbindemiddel, sier han med et smil.
Norcem AS innså at dette var et problem og har derfor bygd opp en tankbil med en kraftig pumpe og en ”kanon” framme på bilen for å kunne sprøyte Dustex over de store kull-haugene. De har innarbeidet en fast rutine på at hver fredag forsegler de kullhaug-ene for å unngå støving i helga.
Førlid kan fortelle at Dustex
fungerer veldig bra til dette formålet, og passer veldig godt inn i Norcem sin miljøprofil. Det er viktig for bedriften å benytte et bindemiddel som ikke skader produksjonen av sement.
Tidligere brukte vi vann, men da måtte vi sprøyte mye oftere og vann koster også penger, sier Hjalmar Førlid til Vei & Vedlikehold.
Norcem AS bruker også Dustex på en mer ”tradisjonell” måte, nemlig til å dempe støv på veger og plasser. I en sementfabrikk er det ikke vanskelig å tenke seg at det blir produsert masse støv. Det er betydelig intern-transport med lastebiler, trucker og hjullastere. Derfor brukes Dustex ikke bare til grusveger, men også til å binde støv oppå asfalt og betong.
Slik ser en haug med ca.500000 tonn med kull ut på Norcems lager i Brevik. Arbeidsleder Hjalmar Førlid i forgrunnen blir liten..

OVERBEVIST ETTER 13 ÅR MED DUSTEX

Det er full vinter utenfor kontorene til avdelings-ingeniør Per Brandli på Åndalsnes. Snø med storm
i kastene før sola tvinger seg ned mellom Romsdalsalpene og skaper vinterstemning på sitt beste.

Statens Vegvesens mann på Åndalsnes er interessant for alle som ønsker å høste erfaringer om overgangen mellom vinter og vår på norske grusveier. Han har jobbet med Dustex siden 1991 og forteller at han sikkert har gjort alle de feil som er mulig med dette ligninbaserte produktet.
Det var min sjef, seksjonsleder Ivar Hol ved vegkontoret i Molde, som fanget interesse for dette produktet for 13 år siden. Han var av miljømessige grunner skeptisk til utstrakt bruk av klorkalsium.

Han mente at dersom det fantes mer miljøvennlige produkter i markedet, så var det vår plikt å prøve det. Dermed bestilte vi et vogntog fra Borregaard, og startet opp.
Store områder å ha ansvar for i Romsdalen, sier avdelingsingeniør Per Brandli, foran kartet over Møre og Romsdal. Et fylke som satser på Dustex.
Under det første forsøket med produktet, gjorde vi alle feil som var mulig å gjøre. Forarbeidet var meget slett. Vi la ut den flytende væska i strålende solskinn og 25 varmegrader i alt for tørr grus. Resultatet ble katastrofalt dårlig. Så dårlig at vi måtte prøve en gang til. De 15 kilometrene med grusvei i Isfjorden rett innenfor Åndalsnes fortsatte å støve og toppdekket egnet seg dårlig som bilvei, innrømmer Brandli. Hans konklusjon er at bruks-anvisningen må følge produktet, og den bruksanvisningen bør aller helst være en dyktig fagmann som kan reise rundt i landet og være med på prosjekter ved første gangs bruk på nye steder. Der har ikke Borregaard vært gode nok, mener Brandli.
Vi skjønte at Dustex hadde gode egenskaper og da vi først lærte oss å bruke middelet, har grusvegene endret seg radikalt, både miljømessig og kvalitets-messig på våre veier i Indre Romsdal, sier en engasjert Brandli.
Det første vi gjorde var å opparbeide et lokalt lager, slik at vi kunne gjennomføre prosjektene under gunstige
 Per Brandli har et enormt lager for Dustex i fjell ved Åndalsnes.
vær- og temperaturforhold. Med erfaring kom også resultatene.
  
For oss var det først og fremst støvbinding som var tema. Vi informerte folk om egenskapene til Dustex
og også at middelet var lett å fjerne fra biler som kom kjørende midt under leggingen. Mange var skeptisk til ”sølet” på vegene, men da de skjønte at rent og kaldt vann var resepten for å fjerne skitten, la protestene seg. I dag er ikke dette noe problem lenger.
Etter gjentatt bruk av Dustex for støvbinding oppdaget vi at veien fikk en betydelig sterkere såle og at teleløsnings-problematikken ble kraftig redusert. En klar gevinst for oss som i alle år har slitt med mye teleløsning. De veistrekningene der Dustex er benyttet over tid, har vi redusert teleløsningsproblemene til et minimum. Uten å være klar over det bygget vi opp en sterk såle som reduserte våre kostnader kraftig om våren. Bruk av høvel er betydelig redusert på disse strekningene.
Det har også vist seg at ved å bruke Dustex over noe tid, kunne danne et tilfredsstillende bærelag før legging av fast dekke på våre grusveier.
Per Brandli henviser til flere prosjekter der han har vært invol-vert. I 2001 ble det opparbeidet en strekning med fast dekke i Isfjorden etter flere års bruk av Dustex. Veien har nå vært asfaltert i 3 år og det er ingen tegn på teleskader eller sprekkdannelser. I 2002 djupstabili-serte vi en parsell i Todalen på Nordmøre og i Nordvika i Rauma kommune i Romsdal ved å bruke Dustex istedenfor bitumen. Begge parsellene er under kontinuerlig overvåkning, og så langt er vi meget godt fornøyd. Vi må imidlertid være tålmodig og se disse prosjektene i et lengre tidsperspektiv, mener Brandli.
Han ønsker spesielt å trekke fram prosjektet i Rauma kommune. Under deler av parsellen er det en 7 meter dyp myr som vegvesenet har slitt med for å holde i kjørbar stand i alle år. Før leggingen av fast dekke freste vi oss ned i 20 cm dybde og tilsatte 10 liter Dustex pr kvadratmeter. Vi benyttet kun grusen som lå i vegen. Dersom det er grusveger med tynt gruslag, kan det bli aktuelt å tilføre grus. I Todalen freste vi ca. 10 cm dypt og satte til 5 l/m2. Det er nok tilfredsstillende på de fleste veger. Det bør ligge minimum en måned før det legges dekke. Nå har dekket ligget i 2 vintre både i Todalen og Nordvika. Det er ikke registrert verken setningsskader eller sprekkdannelser.
Brandli innrømmer at han er positivt overrasket over de foreløpige resultatene, spesielt i Nordvika. Dersom dette holder seg har vi fått nok en stor gevinst ved bruk av Dustex, sier han. Brandli mener det er viktig for kommuner, fylkeskommuner og statlige veimyndigheter å gå inn i langtidsplanlegging av veiforbedringer. Dersom man har planer om å legge fast dekke på en grusvei, og en velger å benytte seg av Dustex, er det fornuftig å bruke Dustex som støvbindings-middel noen år i forkant, for på den måten bygge opp en god såle. Dersom en velger å djupstabilisere med hjelp av Dustex, er ikke dette så viktig. Dersom man tar med den gevinsten Dustex gir i teleløsningsperioden og redusert behov for bruk av veghøvel så blir fort regnskapstallene helt annerledes, og på toppen får man miljøgevinsten ved å benytte naturens eget produkt, sier han.
For oss har dette blitt et produkt som hjelper oss med støv plager, reduserer teleløsningprobleme og kan brukes som et rimelig alternativ til bærelag på grusveger som skal asfalteres.
Når det i tillegg er miljøvenlig og gir en god totaløkonomi, har det ikke vært tvil i området oss oss hva vi bruker
Brandli har nå vært aktiv del-taker på 4 prosjekter i samarbeid med SINTEF, Vegdirektoratet, Borregaard og Statens Veg-vesen. Gjennom praktisk opparbeidelse av parseller og laboratorieprøver viser det seg at bruk av Dustex kan bli et fornuftig valg når det gjelder djupstabilisering av grusveier. Dustex er også et godt valg for å bygge opp en god såle på grus-veiene og som underlag for fast dekke. Langtidsplanlegging av dekkelegging på grusveger kunne være til stor hjelp for å bruke Dustex fornuftig til dette formålet. Dårlige grusveier trenger man tid på å bygge opp.
Alle som ønsker å benytte Dustex som middel for støv-binding, til å redusere teleløs-ningsproblemene, eller for å bygge opp en god grusvei bør tenke langsiktig. Sporadisk bruk av Dustex vil jeg rett og slett fraråde. Det blir kostbart og lite hensiktsmessig, mener Brandli. En vei trenger tid på å bli god, konkluderer Brandli.
Utenfor kontoret hans skinner igjen sola. Det nærmer seg vår. Brandli er ikke nervøs for teleløsningen, den har etter hvert blitt et lite problem i dette området.
  
   
<< Tilbake til Vei & Vedlikehold