Vei og Vedlikehold, Nr.1 Høsten 2007
Bukken og havresekken Bladet Våre Veger har i høst satt fokus på vintervedlikehold på norske veger. Det fokuset setter vi pris på. I 5 år har vår danske leverandør av Ice & Dust Away forsøkt å komme i dialog med norske veimyndigheter fordi det finnes langt mer miljøvennlige produkter på markedet enn hva aktørene innen vintervedlikehold bruker i dag. Vi kan ikke akseptere at naturen blir skadelidende på grunn av enkeltpersoners manglende vilje til å tenke nytt og mer miljøvennlig. Vegdirektoratet skal bruke 18 millioner de neste 4 årene på forskning om saltbruk, og har brukt mange millioner tidligere. Hva har kommet ut av dette? Jo vi salter mer enn noensinne. NIVA – norsk institutt for vannforskning kom i 2006 med sin rapport om saltforurensing i norske innsjøer, som viste en klar sammenhegn mellom salting og forurensing i 18 av 57 undersøkte innsjøer. Har denne rapporten fått konsekvenser i redusert saltbruk? Nordisk Miljømerking svanemerker produkter etter strenge miljøkriterier, slik at forbrukere og myndigheter i de nordiske landene lettere skal kunne velge de produktene som er gode for vårt miljø og framtida. Men gjør vi det? Tog og flytransport har kontrollerende uavhengige organer som kontrollerer og kvalitetssikrer deres virksomheter. Hvem kontrollerer Vegdirektoratet? Er dette bukken som passer havresekken? Nå mener vi det er på høy tid at våre folkevalgte og ledelsen i Samferdselsdepartementet virkelig setter ressurser inn på å avsløre hva som foregår i de lukkede rom. Vi er ikke de som ønsker konfrontasjoner, men vi ønsker redelighet. Dessverre opplever vi at Vegdirektoratets byråkrater ikke er spesielt løsningsorienterte i miljøvennlig retning. Vi har nå ventet på rapporten om testing av Ice Away fra SINTEF etter oppdrag fra Vegdirektoratet i over to år. Vi har gjentatte ganger etterspurt denne, men har enda ikke sett den. Vi kan ikke dy oss for å stille spørsmålet: Er resultatene for gode til å vises frem? Vi får altså ikke muligheten til å komme inn som et alternativ – så langt. Men vi er på vei, og vi er overbevist om at miljøet og fornuften vil seire til slutt.	Arne Flagstad er styreleder i Flagstad AS.
KONTAKT VÅRE FORHANDLERE Buskerud, Telemark, Vestfold, Aust- og Vest-Agder: Thor Ole Flatland Transport 3690 Hjartdal Tlf 35 02 47 22 -  90570015 Fax: 35 02 47 70 e-post: thorole@flatland-transport.no www.flatland-transport.no Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane: Løvaas Maskin AS v/ Eirik Løvaas Barliv. 21, 5142 Fyllingsdalen Tlf.55 17 60 70 – 915 93350 Telefaks 55 17 60 71 E-post: post@lovaas-maskin.no Møre og Romsdal: L.Grønaasen Transport A/S N-6440 Elnesvågen Tlf.35 54 75 03 - 99 20 78 03 fax.   35 54 75 12  e-post:aage@lgt.as www.lgt.as Østfold, Hedmark, Oppland, Oslo, Akershus, Finnmark, Svalbard og Island Flagstad AS2340 Løten Tlf.  62 59 11 00 Fax. 62 59 21 11 e-post: post@flagstad-as.no www.flagstad-as.no Nord- og Sør-Trøndelag: Solrun Singstad, Skogvn 3, 7300 Orkanger Tlf 72 48 05 17 -925 26 685 E-post: solrun@singstad.org Nordland og Troms: Siv. Ingeniør Gudmund Reiertsen Ryllikv. 30, 9100 Kvaløysletta Tlf. 77 65 13 15 – 975 48323. E-post: hanreier@online.no
Best på Hedmarken Flagstad AS er kåret til årets bedrift 2006 på Hedmarken. Det er en jury bestående av Innovasjon Norge, Hamarregionen Utvikling, HEB Consulting AS, Hamar Media AS og Nordea Bank ASA som står bak utdelingen. -Utrolig morsomt og veldig motiverende for samtlige ansatte, sier daglig leder i Flagstad AS Jan Flagstad. Han overtok den daglige driften etter sin far i 2002, og har ingen problemer med å dele prisen med både familie og ansatte gjennom drøye 40 år. Det tar tid å bygge opp en bedrift, og  nå må vi hver dag leve opp til forventningene som blir skapt i markedet ved at vi har fått denne prisen, sier han. Begrunnelsen fra juryen: Årets vinner er en solid Løten-bedrift med over 40 års virksomhet. Selskapet opererer over hele Østlandet, samt på Svalbard og Island. Hovedarbeidsområdet er vann- og avløp hvor de utfører rehabilitering, høytrykkspyling i alle former og kvalitetssikring av VA-anlegg. Rehabilitering av innvendige rør i borettslag, næringsbygg og institusjoner har et stort vekstpotensiale. Selskapet er eneforhandler i Norge for Borregaards veivedlikeholdsprodukt Dustex, samt det danske miljøproduktet Ice-Away som er et alternativ til veisalt. Selskapet leverer sine produkter og tjenester til kommuner, industri, entreprenører og privatpersoner. Selskapet har gjennom de siste årene vist en god resultatgrad, egenkapitalgrad og vekst. Selskapets omsetning i 2006 var i underkant av kr 20 millioner. Ved valg av denne bedriften har komiteen lagt spesiell vekt på selskapers gode utviklingsfokus, markedsføring, profil, service og økonomi. Selskapet har over tid økt produktbredden gjennom nye miljøvennlige produkter. Det bidrar til økt bredde og trygghet for selskapet. Selskapet markedsfører seg gjennom en aktiv profilering i lokal TV/media, en veletablert nettside og gjennom stabile, gode og fornøyde kunder. Selskapet har i dag 16 ansatte og markerer seg som en trygg og solid arbeidsgiver i Løten. Selskapet fremstår som en solid bedrift, med en betryggende egenkapitalandel på 40% og med ambisjoner om fortsatt vekst. Selskapet er familie-eid og ledes i dag av 2. generasjon Flagstad. Juryen konkluderer med at årets bedrift på en god måte oppfyller forutsetningene i statuttene, og kårer Flagstad AS til Årets Bedrift på Hedmarken for 2006.	Bildet: Daglig leder Jan Flagstad i Flagstad AS (til venstre) får overrakt prisen som Årets Bedrift 2006 av Peter Beck og Tone Lorentzen fra Nordea Bank ASA.
Lillehammer bevisst på miljøprofil Lillehammer skal være en trygg og god kommune å vokse opp og leve i og ta vare på og utvikle videre de kvaliteter som Lillehammer-samfunnet og nærmiljøene har (Fra Lillehammers kommuneplan) Vi har et overordnet mål om at befolkningen i Lillehammer skal vokse opp i et best mulig miljø. Vi er en vinterby, og for oss er bruk av magnesiumklorid til støvbinding svært lite ønskelig. Derfor har vi inngått en avtale med Flagstad AS om levering av Ice Away. Dette er et betydelig mer miljøvennlig produkt enn den tradisjonelle saltingen. I sentrumsnære områder der folk og trafikk har ”nærkontakt” er det ingen tvil om at vi har miljømessig mye å hente på å bruke et CMA produkt som IceAway. Det sier leder for teknisk drift i Lillehammer kommune, Roar Skotvoll. Denne vinteren blir den tredje sesongen med leveranser fra Flagstad AS, og mye tyder på at det vil bli en kraftig økning i bruken sammenlignet med tidligere år. Allerede på forvinteren har Lillehammer kommune valgt å bruke mer IceAway enn foregående år. I fjor ble det totale forbruket på 15 kubikkmeter. Det er selvsagt ikke så mye, men vi er meget godt fornøyd med de resultater vi kan vise til de foregående sesongene, sier Skotvoll. Han nøler derfor ikke med å oppfordre andre kommuner til å ta i bruk dette produktet. En av grunnene til at han vil ha flere kommuner med på laget er for å få opp volumet i Norge. –Vi vet at leverandøren er villig til å senke prisene når volumet øker. Det vil vi tjene på og det vil miljøet tjene på, slår Skotvoll fast. For Lillehammer har prisnivået vært akseptabelt, fordi vi tenker langsiktig, sier Skottvoll. Vi har en helt klar holdning til de utfordringer vi møter, inklusiv svevestøv. Ren og hvit by Lillehammer skal være en ren og hvit by om vinteren, slår han fast. Lillehammer kommune og Statens vegvesen samarbeider om å måle og formidle informasjon om luftforurensningen i Lillehammer by. Lufta overvåkes av to målestasjoner, en gatenær stasjon på Bankplassen og en bakgrunnstasjon i Lillehammer barnehage. Formålet er å gi befolkningen informasjon om luftkvaliteten, og hvilken helsemessig betydning luftkvaliteten kan ha for utsatte grupper. I Lillehammer er ikke Skotvoll i tvil om at bruk av IceAway er med å redusere svevestøvet i tillegg til at man unngår bruk av magnesiumklorid, som skader både mennesker og materiell langs veiene. Spesielt der mennesker beveger seg nær trafikken er vi meget bevisst på bruk av miljøvennlige midler, og det har vi tenkt å fortsette med, sier han.	Bildet: Ren og pen by står det på kjøretøyet til Einar Andre Lillerødberget og Roar Skotvoll. Bildet: Roar Skotvoll er leder for teknisk drift i Lillehammer kommune.
Miljømerking forundret over Vegdirektoratet -Svanemerkede isbekjemp-ningsmidler skal ikke inneholde klorid som forgifter drikkevann eller gir korrosjonsskader. Det slår markedssjef i stiftelsen Miljømerking i Norge, Tormod Lien, fast. Nordisk Miljømerking har blant annet godkjent produktet Ice & Dust Away. Innenfor alle kriterier har produktene bestått testene, og dermed har de også fått det nordiske svanemerket for sitt produkt. At Vegdirektoratet setter et spørsmålstegn ved oksygen-forbruket til Svanemerkede midler, forundrer markedssjef Tormod Lien. –Alle alternativer til salt har et oksygenforbruk som kan være skadelig for miljøet. Vannmiljøer kan utsettes for overbelastning av organiske stoffer. Nordisk Miljømerking har derfor satt krav til at oksygenforbruket for isbekjempningsmidler ikke skal være høyere enn 5 gram O2/m2 vei ved anbefalt dosering ved minus 5 grader celcius. Krav til oksygenforbruk Miljømerking har satt et krav til oksygenforbruk som sikrer at for eksempel urea ikke klarer kravene. Urea har uakseptabelt høyt oksygenforbruk. Kravet er også satt slik at acetatbaserte midler skal klare kravet til effektivitet, men samtidig ikke forbruke uakseptabelt mye oksygen. Dette kravet innfries blant annet av CMA-produktene Ice & Dust Away fra Nordisk Aluminat/Flagstad As på Løten Målbare verdier Lien mener Vegdirektoratet bør komme opp med målbare miljøparametere med grenseverdier for hva de aksepterer både når det gjelder blant annet klor og oksygenforbruk. Jørn Ingar Arntsen i Miljøseksjonen i Vegdirektoratet innrømmer at de ikke har slike grenseverdier. Det er store forskjeller for hvilke verdier vi kan akseptere avhengig av de lokale miljøforhold. Dette er så komplisert at vi må legge det inn som en del av Salt SMART-prosjektet, sier Arntsen. Vekker oppsikt At Vegdirektoratets miljøavdeling ikke kan legge fram sine avveininger mellom skader på grunn av kloridioner og på grunn av oksygenforbruk vil vekke oppsikt i flere miljøorganisasjoner. Nordisk Miljømerking har satt krav til begge for sin svanemerking. Dette er ikke Vegdirektoratet kjent med. Tormod Lien i Miljømerking håper Statens Veivesen og Vegdirektoratet nå vil si ja til et samarbeid med Miljømerking nettopp i Salt SMART prosjektet. –Vi stiller vår kompetanse til disposisjon vederlagsfritt, og Lien mener det er viktig at prosjektet får en sterk miljøprofil.	Bildet: Markedssjef i stiftelsen Miljømerking i Norge, Tormod Lien, tilbyr stiftelsens kompetanse vederlagsfritt til Vegdirektoratet, - og mye tyder på at direktoratet trenger mye kompetanseoverføring på miljøspørsmål.
Nedgang i saltforbruket Senioringeniør Åge Sivertsen i veg og trafikkfaglig kompetansesenter i Vegdirektoratet i Trondheim bekrefter at saltforbruket på riks- og fylkesveier i fjor kom ned på 137.100 tonn, en nedgang på nesten 30.000 tonn sammenlignet med 2005/2006-sesongen. Det knyttes likevel en del usikkerhet til disse tallene, innrømmer Sivertsen. I Trondheim er eksempelvis ikke fylkesveiene registrert i dette tallet. Sivertsen kan ikke anslå det totale forbruket, inklusiv fylkesveier, kommunale veier og andre private aktører, og henviser til importørene som trolig kan gi et anslag. Markedssjef i GC Rieber Salt AS, Kim Aslaksen, sier til at det totale anslaget for norske veier ligger på om lag 171.000 tonn. Importørene regner med at man må operere med et påslag på om lag 25 % i tillegg til de tallene som Vegdirektoratet oppgir. For sesongen 2005/2006 kan Aslaksen med stor grad av sikkerhet fastslå at det ble brukt nærmere 210.000 tonn med veisalt på norske veier. Vegdirektoratet skal de neste 4 årene bruke 18 millioner kroner på etatsprosjektet Salt Smart. Sivertsen opplyser at prosjektet nå er i en forberedende fase, og det aller viktigste med dette prosjektet er å fremskaffe grunnlagsdata for å redusere saltforbruket og kartlegge tilstanden til vannkildene. Dette som en direkte oppfølging av EUs Vanndirektiv. -Det er klart vi også må studere alternative metoder for en mer miljøvennlig drift, sier Sivertsen. En rekke formiater skal derfor under lupen, sier han.
Svanemerket CMA IKKE GODT NOK for Vegdirektoratet Det danske selskapet Nordisk Aluminat i Kalundborg utenfor København har i fem år forsøkt å komme i kontraktsforhandlinger med Vegdirektoratet om CMA-produktet Ice & Dust Away.  Dette i samarbeid med Flagstad AS som forhandler produktet i Norge inkludert Svalbard og også Island. Foreløpig har ikke salgsdirektøren i det danske selskapet, Hans Aage Dysseholm, lykkes. Forsøk med produktet er gjennomført på Dombås og Åndalsnes, med det Dysseholm betegner som meget gode resultater, men sjefingeniør Ole Peter Resen Fellie i Veg- og trafikkavdelingen og overingeniør i teknologiavdelingen i Vegdirekto-ratet, Roar Støtterud, har lenge ment at prisen på produktet gjør det uaktuelt å gå inn i reelle forhand-linger om leveranser gjennom den norske forhandleren Flagstad AS på Løten. Dette reagerer Dysseholm sterkt på.  Når prisen på CMA sammenlignes med prisen på salt bruker Vegdirektoratet en gammel teoretisk prisberegning, hevder Dysseholm. Dersom man ser på doseringen vi benytter vil ett tonn rekke til 10 km vei, og CMA holder seg også på veien i motsetning til salt. Når saltsjåførene i snitt bruker 18 tonn med salt betyr det at de forbruker 90.000 kroner i løpet av en vinter. Det betyr at man da kan benytte et CMA-produkt 45 ganger i løpet av en vinter for å komme likt ut i pris. Dette tar ikke Vegdirektoratet hensyn til, hevder Dysseholm. Svanemerket Produktet er testet av det Nordisk Miljømerking og har fått Svanemerket som et miljøvennlig snø- og isfjerningsmiddel og har gjennom omfattende testing vist seg meget godt anvendelig også til forebygging av glatt føre som følge av snø, is og rim. Middelet har i flere år vært benyttet både i Danmark og Sverige. -Jeg registrerer at det norske byråkratiet ikke er spesielt forskjellig fra de andre nordiske land, sier Hans Aage Dysseholm. Byråkratene i Vegdirektoratet styrer sin sektor slik de selv finner det for godt. Hva den nordiske miljø-merkingen sier om vårt produkt er ikke interessant for ledelsen i Vegdirektoratet. Pengene som styrer Det er også slik at pengene følger spesielle prosjekter som byråkratene selv prioriterer. Alle som arbeider i et byråkratisk system lever av sine egne prosjekter og ikke i kraft av de resultater de leverer. Dessverre opplever jeg ikke at Vegdirektoratets byråkrater er spesielt løsningsorientert i miljøvennlig retning. Den dagen de virkelig gode løsninger kommer er prosjektperioden over. Samtidig registrer jeg at mennesker dør mens prosjektene pågår. Støvproblematikken er et eksempel på dette. Det finnes gode støvdempingsmidler som kan løse problemene med blant annet svevestøv. Ice & Dust Away er ett av alternativene, men vi får altså ikke muligheten til å komme inn som et alternativ. NIVA- rapporten om tilstanden i norske innsjøer viser at 18 av 57 undersøkte innsjøer er sterkt belastet som følge av veisalt. Likevel foretar de seg ikke noe, men går i gang med en ny forskningsperiode på 4 år og med et budsjett på 18 millioner kroner. Man kan undres over mindre, sier Dysseholm. Muntlige løfter Hans Aage Dysseholm viser konkret til et muntlig løfte fra Roar Støtterud om et prosjekt i Grenlandsområdet, men signatur på et papir er aldri kommet. Ved en rekke anledninger de siste 5 årene har jeg vært i Norge for å delta på kurs og konferanser. Møtene har alltid vært positive, men er du ikke inne i det gode selskap har du ingen mulighet i norsk vinterdrift, sier Dysseholm. Han er svært oppgitt over at seniorforsker Torgeir Vaa i avdeling for transportsikkerhet og informatikk ved SINTEF i Trondheim ikke har vært i stand til å offentliggjøre resultatene av den siste testen som ble utført på E 136 i Romsdal for to år siden, og antyder at Vegdirektoratet ikke ønsker at de gode resultatene skal bli offentlig kjent. -Vi har gjentatte ganger bedt om å få rapporten, men har ikke lykkes så langt, sier Dysseholm. Han mener også Pål Rossland, som sitter som miljøkoordinator i Vegdirektoratet, er vingeklippet av sin egen ledelse. Salt er gift -Alle vet at salt er gift for naturen. Innsjøer forurenses, folk mister sine drikkevannskilder og salt ødelegger biler, bruer og tunneler. Hvor store de samlede samfunnskostnadene ved bruk av salt er, er det ingen som har våget å regne på. Konsekvensene av billig salt er en katastrofe for hele samfunnet, tordner Dysseholm. I New Zealand har det de siste 20 årene vært totalt saltforbud etter store protester fra landets egne innbyggere.  New Zealand har i stedet gått over til CMA. Her er det også foretatt omfattende tester av CMA`s oksygenforbruk, og resultatet av disse testene har ikke endret myndighetens oppfatning av CMA. Wien i Østerrike har også saltforbud, og en rekke andre europeiske storbyer overveier lignende forbud. -Vi er sterkt inne i Stockholm og andre storbyer i Sverige både når det gjelder is- og støvbekjempelse. I Stockholm skal nye prosjekter gjennomføres fram til 2009. Positiv respons Dysseholm gleder seg over positiv respons på CMA-produktet både fra Lillehammer og Trondheim kommuner. Testresultater fra flere svenske kommuner har overbevist kommunale vegingeniører om at vi har et produkt som holder hva det lover. Samfunnsmessig er saltet utrolig kostbart, mener Dysseholm. Dysseholm mener det nå er på tide å undersøke hvordan CMA som base for saltløsning vil være i stand til å redusere mengende av salt som benyttes uten å sette trafikksikkerheten i fare, og samtidig også se hvordan man kan redusere korrosjonen. Dette bør absolutt bli en del av det kommende Salt SMART-prosjektet, mener Dysseholm. -Salt er meget godt egnet på egg, men ikke til vinterdrift på våre veier, sier Dysseholm med en viss ironi.	Bildet: Salgsdirektør i Nordisk Aluminat, Hans Aage Dysseholm bruker salt på egget. Bildet:  Her produseres CMA-produktet Ice & DustAway i Kalundborg utenfor København Bildet: Hans Aage Dysseholm og Arne Flagstad gir ikke opp kampen om det norske markedet til tross for sterk motstand fra Vegdirektoratet
Svevestøv tar liv i Europa Klagenfurt i Østerrike har de siste 3 årene deltatt i et omfattende EU-Life prosjekt, Klagenfurts anti-PM10 actionprogram. Deltakere fra en rekke europeiske land var representert på en konferanse tidligere i år. Norges representanter kom fra Trondheim. Partikelforurensing har vært i fokus i Europa i flere år. Norge og Island samarbeider med EU om å redusere forurensingen. Et eget direktiv er vedtatt. Faktisk dør 300.000 EU-borgere hvert år for tidlig på grunn av denne forurensingen. Etter EUs egne beregninger koster skadene 50 millioner kroner hvert år i et lite land som Danmark. Fra 1. januar 2005 har årsgrenseverdien for PM10 vært 40 mg/m^3. Døgngrenseverdien har vært 50 mg/m^3. Denne grensen må ikke overskrides mer enn 35 ganger i året. Planen var at årsgrenseverdien skulle settes ned til 20 mg/m^3 og at døgngrenseverdien kun måtte overskrides 7 ganger i året fra 2010, men det viser seg at de fleste land i Europa har problemer med overholde dagens krav. I Mellom-Europa er forurensingen et enda større problem enn i Skandinavia. Ofte står ”luften stille” med sterke konsentrasjoner av svevestøv. Trafikk, lokal oppvarming med kull og vedfyring, samt industrien får skylda. I Klagenfurt har man beregnet at filtre på alle kjøretøyer kan gi en reduksjon på 50%. Dersom man tar i bruk CMA på veiene vil reduksjonen bli enda større. Det er allerede gjennomført flere tiltak i byen. Prisen på bussbilletter er satt ned, og det er etablert store parkeringsplasser i utkanten av byen, slik at bilistene kan skifte til buss eller tog. Langs veiene er det satt opp elektroniske skilt med visning av det aktuelle forurensingsnivået. CMA benyttes på ringveien og mange boliger har fått lagt inn sentralfyring for å redusere forurensende oppvarming. Det er i tillegg vedtatt at dersom partikkelinnholdet i lufta er for høyt 5 dager på rad så skal farten på veiene settes til 30 km/t på ringveien og 100 km på motorveien. Dersom det fortsetter i ytterligere tre dager blir det innført kjøreforbud for personbiler. Det er skrevet kontrakter med offentlige transportmidler for slike ”krisesituasjoner”, men foreløpig har det ikke vært nødvendig med de strengeste restriksjonene. I Stockholm har man et lavt årsgjennomsnitt, men noen meget høye toppverdier i løpet av året. Byen har deltatt i prosjektet EXPOLIS – et EU prosjekt hvor man har målt innholdet av partiklene, VOC, NOx, CO og benzen i lufta – både på faste målestasjoner og gjennom personlige målinger. Resultatet viste at den største påvirkningen kom fra trafikken, selv om de medvirkende personene kun brukte 8% av sin tid på transport. Det var også store variasjoner i selve byen. Christer Johansson fra Stockholm Universitet gjorde oppmerksom på at den største forurensingen var veistøv på grunn av vinterdekk, oppbremsing og oppvirvling i veibanen. Prosjektet viste en sammenheng mellom stigning i PM10/TSP/NO2 og flere akuttinnleggelser på sykehus og dødsfall på grunn av luftveissykdommer. Stockholm har satset sterkt på reduksjon av piggdekk. Det er også innført bomring med høy avgift i rushtidene. Dette har redusert trafikken med 15 prosent i snitt i døgnet.  Byen gjennomfører også jevnlig spyling av veibanen i tillegg til bruk av støvbinder (CMA). Det viste seg at spylingen ikke hadde noen målbar effekt, men bruken av CMA ga en støvdemping på 35% i snitt! Svevestøv i fremtiden Ingen i Europa har  nådd de oppsatte målene så langt. Prosessen har tatt lengre tid enn planlagt. Det mangler politisk godkjennelse av miljøsoner, filterkrav og lignende og det mangler også en del dokumentasjon gjennom gjentatte målinger. Derfor konkluderte konferansen med at dette problemet må komme på den politiske dagsorden i hvert eneste land i Euroopa, og det må utvikles arenaer der aktørene kan snakke sammen og gjennom dialog få et svevestøv-fritt Europa i løpet av kort tid.
Kostnadseffektivt vedlikehold Vi skrev i forrige nr. av Veg og Vedlikehold om noen spede forsøk med å frese opp gamle og dårlige asfaltveger i kombinasjon med innblanding av Dustex. Teleløsningen våren 2007 var den første store testen på hvordan resultatet hadde blitt. Av Thor Ole Flatland Det aller første forsøket vi hadde i 2006 var for Notodden kommune i Gransherad og resultatet var minst like bra som en hadde håpet på. For å illustrere dette, kan en nevne at teleløsningen kom flere uker tidligere enn normalt og Hans Kvernstuen hadde gitt tillatelse til å kjøre ut tømmer på denne vegen. Det resulterte i at Notodden Kommune måtte til med akutt masseutskiftning, men det var i et område der det fortsatt var asfalt. Den etter måten nyfreste vegen holdt seg nær sagt like fin, selv om det kanskje er å ”strekke strikken vel langt” å anbefale dette. Notodden Kommune fikk bekrefta sin tro på denne løsningen og i løpet av sommeren har vi frest nye ca. 10 km veg for kommunen.  Halvparten av de freste vegene skal etter planen asfalteres til neste år og resten skal forbli grusveg. Det andre forsøket vi hadde sommeren 2006, var en fylkesveg i Gjerstad. Som vi tidligere har skrevet, var og er dette en grusveg og med svært dårlig bærelag. Befaringen som ble foretatt i vår, ga et positivt inntrykk. Det var helt tydelig at vegen hadde stått bedre enn for eksempel året før. Oppdragsgiverne, Statens Vegvesen/ Lemminkäinen Norge A/S sine representanter ga uttrykk for å være godt fornøyd med resultatet. Fresen som vi har brukt i nevnte prosjekter i tillegg til flere andre prosjekter i sommer, er moro og se i drift. Den er forholdsvis liten (traktormontert), men har kraft nok til å knuse både asfalt og ikke minst stein. På denne måten slipper en å fjerne gammel asfalt og stein blir knust til bærelag. Fresedybde var ca.15 cm og med ca. 7 liter Dustexkonsentrat pr. m2 blir dette en utrolig sterk ”plate”. For smale og mindre trafikkerte veger ser det ut til å være en gunstig løsning og beholde vegen som grusveg. Overflata blir som asfalt å se til, men er mulig å reparere, om det skulle være behov for det. Det er en stor fordel dersom undergrunnen skulle bevege på seg i løpet av vinteren.  På mer trafikkerte/ brede veger  vil det nok være en fordel å legge asfalt på toppen og da vil nevnte ”Dustexplate” være et bra underlag. Dette bør være et rimelig og bra alternativ til full masseutskiftning. I alle fall er det tilbakemeldinger vi får fra oppdragsgiverne. Vi vil komme tilbake med flere rapporter neste år om hvordan vegene ”holder” seg. Langtidsvirkningen er det naturlig at både vi og dere er opptatt av og vi tar gjerne imot kommentarer eller innspill, dersom du har sett/kjørt på/ eller er ansvarlig for en ”freseveg”.	Bildet: Den traktormonterte fresen har nok kraft Bildet: Her foregår nedfresing av Dustex med veghøvelen til Notodden Kommune hakk i hel. Bildet. Slik så den Dustex-behandlede grusveien ut i Gransherad  etter vårløsningen. Stor endring i forhold til tidligere år.
Sikkerhet det viktigste Gjennom utformingen av funksjonskontraktene har de full kontroll over metodevalg og utførelse av norsk vintervedlikehold. Roar Støtterud og Ole Peter Resen Fellie er godt kjent med kritikken som kommer fra CMA-produsenten Nordisk Aluminat, men mener at sikkerhet og fremkommelighet må være viktigere enn miljøaspektet. -I Tyskland bruker de 3 millioner tonn salt og mye av dette går rett i grunnvannet. Tyskerne sier at dette ikke er noe problem, men akkurat det forundrer meg noe, innrømmer Resen Fellie. -Er CMA et alternativ? -Det er jo slik at dette er et organisk stoff som forbruker oksygen, så miljøfolkene hos oss er ikke noe forelska i det, sier Støtterud, og henviser til finske forsøk der de har forlatt CMA. Svenske og danske rapporter ønsker ikke Støtterud å kommentere. At det danske CMA-produktet har oppnådd svane-merking gjør heller ikke inntrykk på de to. Skeptisk til svanemerket - Svanemerket har ikke overbevist meg om at det er et bedre produkt enn natriumklorid, sier Ole Peter Resen Fellie.  Han mener også CMA fungerer noe dårligere enn natriumklorid og at det må brukes større mengder for å oppnå samme effekt. -Dersom CMA skal brukes må det inn i kontraktene. Funksjons-kontraktene sier klart at entreprenøren har ansvar for å bruke de metodene som vi har godkjent, og dermed er ikke problemstillingen aktuell, sier Resen Fellie. Støtterud åpner likevel for forsøk med et CMA-produkt på lukket bane i Solør og i Telemark. -For oss er det framkommelighet og sikkerhet som er det viktigste. Når det gjelder miljøaspektet så overlater vi ikke det til andre enn oss som har ansvaret. -Er det noe vi har lært i de siste 20 årene så er det nettopp at vi var mye sikrere på det vi drev med for 20 år siden enn vi er i dag, konkluderer han.	Bildet:   Overingeniør i teknologiavdelingen i Vegdirektoratet, Roar Støtterud(t.h.), og sjefingeniør i veg og trafikkavdelingen, Ole Peter Resen Fellie styrer norsk vinterdrift.
For lite miljø i Norge De siste 15 årene har Statens veivesen brukt nærmere 100 millioner kroner på miljøforskning. Dette er midler som universitetene og Norsk institutt for vannforskning har nytt godt av i tillegg til SINTEF. Likevel er innsatsen rundt miljøkonsekvenser blant annet av salting alt for lav. Det mener seniorforsker i avdeling for transportsikkerhet og informatikk ved SINTEF i Trondheim, Torgeir Vaa.. -Det burde vært stilt enda større ressurser til disposisjon, og vi skulle gjerne også hatt et større forskningsmiljø, sier Vaa, som i dag arbeider i en avdeling med 21 medarbeidere, hvorav 10 har forskningstitler. Mens Torgeir Vaa og hans kolleger ved SINTEF har forsket for å få ned saltforbruket på norske veier er det tredoblet. Dette bekymrer ikke seniorforsker Torgeir Vaa. -Mitt utgangspunkt er at vi må sette inn ressurser og virkemidler for å trygge framkommeligheten på vinterveiene. Sikkerheten er nummer èn, og det må være utgangspunktet. Så får miljøet komme etter det. Forsøk med det svanemerkede CMA-produktet Ice & Dust Away er gjennomført både på Dombås og Åndalsnes. I over to år har Flagstad AS ventet på en sluttrapport, men den er ikke kommet. -Har du fått beskjed om å la denne rapporten ligge? -Nei, det har jeg vel ikke..Ice & Dust Away er et velkjent CMA-basert produkt som er brukt en årrekke forskjellige steder rundt i Europa. Grunnen til at det ikke har fått noe gjennomslag i Norge er fordi det er svært kostbart, sier Vaa. Han innrømmer at han som forsker ikke skal legge prisnivå på et produkt til grunn for sin rapport, og lover at rapporten skal komme i løpet av kort tid.
Lang vei å gå for revegetering Tilbakeføringen av Hjerkinn skytefelt ”til naturen” er en lang vandring med en rekke aktører. Flagstad AS har også engasjert seg i tilbakeføringen ved å tilby forsøk med bruk av cellulosemasse på områder som ”trenger hjelp” til en raskere revegetering. Forsker Dagmar Hagen i NINA, Norsk Institutt for naturforskning, har brukt mye tid og ressurser på temaet restaureringsøkologi, og har forsket i flere år på Hjerkinn. Naturområder som er ødelagt av inngrep eller forstyrrelse blir tradisjonelt oppfattet som ”tapt”. Ved å bruke kunnskapen som ligger i restaureringsøkologi kan slike områder få tilbake verdier som rekreasjonsområde, naturområde eller villmark og forekomster av spesielle arter kan gjenopprettes, sier hun til Vei & Vedlikehold. Krevende prosjekt Hjerkinn-prosjektet er spesielt krevende på grunn av sin høyde over havet og det strenge klimaet. -Det overordnede målet med revegeteringen på Hjerkinn er meget ambisiøst. Vi skal i størst mulig grad gi området mulighet for naturlig gjenvekst.. Metodevalget betyr at man bare rent unntaksvis skal tilføre eksterne frøsorter. Det er likevel behov for tiltak for å ”hjelpe” de eksisterende frøsortene, og et eget frøprosjekt er derfor satt i gang. Flere av områdene på Hjerkinn har så fuktig terreng at Dagmar Hagen har tro på naturlig revegetering. Andre områder må tilføres næringstilskudd. Dette kan bety at også cellulosemasse fra Flagstad AS vil bli vurdert. Den naturlige revegeteringen vil ta lang tid på grunn av de klimatiske forholdene, men i dette prosjektet er det viktig at vi utviser tålmodighet, mener Hagen. Hun ser på Hjerkinn-prosjektet som en gedigent mosaikk. Alginater og cellulose vil ha en plass i denne mosaikken, mener hun. En rekke veier skal tilbakeføres til ”jomfruelig” natur. Det betyr at tusenvis av kubikk med toppdekke skal fjernes. Under toppdekket håper hun på naturlig vekst, unntatt i de mest ekstreme skjæringene i naturen.Hun trekker fram Grøndalen-området, som har et vakkert, men sårbart landskap. I dette området må Forsvaret inn med frø. På grunn av den sterke erosjonsfaren vil det her også bli aktuelt med cellulosemasse som er et tykt og godt bindemiddel, mener Hagen. De første anbudene vil bli lagt ut neste år.  -Fortsatt gjenstår noe testing av cellulosemassen, mener hun. Alginatene er underlagt en langt mer omfattende testing enn cellulosemasse så langt, men de foreløpige resultatene av både alginater og cellulosemasse betegner hun som lovende. Resultatene av flere års forskning gjør at vi kan gå i gang med omfattende revegeteringsinnsats i 2009. Langs en del veier er revegeteringen allerede godt i gang. Framdriften i prosjektet er imidlertid noe forsinket på grunn av et meget omfattende oppryddingsarbeid på skytefeltene. Forsvarsbygg mener tilbakeføringsprosjektet er banebrytende i sitt slag, også i internasjonal sammenheng.	Bildet: Mange deltakere på seminar og studietur på Hjerkinn i september, der temaet var restaurering av fjelløkosystemer.
Markerte fellesskap med 50 års jubilant Det var meget god oppslutning om arrangementet på Flagstad da Kristian Olimb AS ønsket å markere sitt 50 års jubileum sammen med Flagstad AS. Flagstad AS var den første bedriften Kristian Olimb AS innledet samarbeid med. De senere årene er dette samarbeidet utvidet med firmaer rundt om i hele landet, under paraplyen Rørforying Norge. Kristian Olimb AS ønsket å markere sitt 50 års jubileum ved å profilere sine samarbeidspartnere i like stor grad som sitt eget firma. Derfor fikk Flagstad AS anledning til å stå som arrangør av et fagtreff der det ble lagt spesiell vekt på rørfonying uten oppgraving, den såkalte NoDig metoden. Flagstad AS har Hedmark og Oppland som sitt ansvarsområde og er en stor og viktig aktør i Rørfornying Norge-samarbeidet, sier Tor-Erik Olimb, daglig leder i Kristian Olimb AS. De tette båndene mellom de to bedriftene blir også understreket ved at Tor-Erik Olimb sitter i styret for Flagstad AS. Om lag 80 gjester var tilstede under fagtreffet på Flagstad den 20.september. Folk fra boligbyggelag, kommuner og private selskaper tok seg god tid til informasjon og sosialt samvær denne dagen.	Bildene: Arne og Jan Flagstad sammen med en del av sine ansatte (over).
<< Tilbake til Vei & Vedlikehold